Loungemusikk er en musikkform som de fleste av oss forbinder med røykfylte barer og kasinoer.

Selv om vi kanskje bare har sett det på film, er det lett å forestille seg hvordan stemningen i lokalene er, hvordan menneskene er og hva de gjør. Med en loungesangers toner i bakgrunnen og med røyk og spenning i lufta er kasinoopplevelsen komplett. Opplevelsen hadde virkelig ikke vært den samme uten musikken. I dagens moderne kasinoer hører vi fortsatt loungemusikken, men uten røyken fra spillerne rundt bordet. Men stemningen er den samme.

Selve musikkstilen oppsto omtrent midt på 1900-tallet, og var svært populær på 50- og 60-tallet. Stilarten har trekk fra både jazz og blues, og skaper en avslappende, rolig atmosfære. Frank Sinatra og Sammy Davis Jr. er kjente loungesangere, og mange andre navn innen musikken, for eksempel Billy Joel, begynte sin karriere innenfor denne stilarten. Lounge kan også ha kvinnelige sangere, eller være ren instrumental. Et godt eksempel på loungemusikk er tittelen The look of love fra James Bond filmen Casino Royale fra 1967. Denne musikkstilen fungerer utmerket som bakgrunnsmusikk.

På 80-tallet fikk stilarten en ny oppblomstring, og den har utviklet seg siden den gang. Men fortsatt blir den først og fremst fremført på barer og kasinoer, der den er en del av imaget og atmosfæren. Lounge er mye brukt som filmmusikk der handlingen foregår i kasinomiljøet, eller i filmscener som foregår på for eksempel en cocktailbar. Musikken gjør at det nesten føles som å trå inn i en annen tidsepoke. Den blir også brukt som bakgrunnsmusikk på ulike spill på nett, for eksempel kasinospill, der den skaper den rette stemningen for spillerne.