Popmusikken har hatt gode vilkår i Norge. Nordmenn er som folkeferd flest glad i lettbent, lystig musikk som bringer tankene over fra hverdagslivets slit og kval til en sorgløs og munter tilstand hvor alt bare kan settes på vent. Dette, kombinert med en sterk og profesjonell musikkbransje som alltid har satset tungt på å bringe nye artister til folket, er med på å forklare norsk pops solide markedsandel her til lands. Når vi snakker om norsk pop vil mange trekke fram våre kvinnelige artister. Jenteduoen M2M vant mange fans både i Norge og i utlandet med sine sukkersøte låter om ungdommelig forelskelse og kjærlighet (Det samme gjorde bergensbandet Kings of Convenience med sin Simon & Garfunkel-møter-Nick Cave-inspirerte musikk). Bertine Zetlitz laget intelligent pop for et mer voksent publikum, mens artisten Annies frekke hits vekket oppsikt i England rundt begynnelsen av årtusenet. Andre populære kvinnelige artister er Maria Mena og Mira Craig.

Hotte grupper for tiden er gladguttene i Madcon, som har hatt flere kjempehits de siste årene, lille, søte Sondre Lerche og evig aktuelle A-ha. Sistnevnte er selvfølgelig det norske bandet med stor B og en slags målestokk alle senere norske band har blitt målt opp mot. Nordmenn er i det hele tatt nokså nostalgiske av seg, og artister og band som Jahn Teigen, DiDerre, Morten Abel og ikke minst deLillos og Postgirobygget spilles fortsatt over en lav sko her til lands.